1. |
Skål for undergangen
04:25
|
|||
TA EN SKÅL FOR UNDERGANGEN
I et intenst jag i gamle rutina
I et samfunn som bit sæ sjøl i halsen
E alt vi har e en enveisbillett
Vi veit kor turen ende, balansere på kanten
Vi e aill fanga i den samme blindgata
Og dagan flyt inn i hverandre
En kollektiv hjernesvulst sperre for tanka
Svart aura av ondskap hold oss ned
Når helga kjem og knivskarp latter fylle rommet
Befrielsen i kveld ligg nedi bunnen av ei flaske
Bli med å ta en skål
I misantropiens navn
Reis glassan høyt
Tre inn i dødens favn
Ta en skål for undergangen
Døden e din svirebror
En reklameplakat for apokalypsen
Proklamere at hatet gror
Ta en skål for undergangen
Døden din din svirebror
Ved en reklameplakat for apokalypsen
Ligg håpet gravd ned i død, kald jord
All verdens skrekkbilda glefse med tennern
Vi e aill sammen om å mist forstanden
I et landskap av og ondskap, idoti og urett
Peil inn en stødig kurs mot undergangen
Betente slimhinna flimmre i innsevra øya
Og intensiteten e kvalmende
Vi klamre oss fast te eksistensen
Og i kulissan ligg døden å lure
|
||||
2. |
Dansende Marionetta
05:31
|
|||
DANSENDE MARIONETTA
Akkompagnert av ei mollstemt sirene
Bakka opp av pulserende drønn
En Intens dur fra fiendtlige drona
Overdøve et folk i sorgfylt bønn
En sørgesang fra et folk i bur
Tvunge dypt i kne av en terrorstat
Bunnløs fortvilelse innafor en mur
Omringa i eget land og lagt for hat
Dansende marionetta kvæsse bajonettan
Akkompagnert av dundrende granatregn
Storme marionettan frem fra hver en kant
Vettskremt søke folk ly fra et infernalsk dødsregn
Et hav av flamma brenn sæ inn overalt
Dansende marionetta med skarpe Bajonetta
Dansende marionetta
I en diabolsk dans te et makabert refreng
Adlyde blindt ordra
I en absurd råskap i hellig terreng
En terrorstats trofaste bødla
Gir en skingrende gjenklang av dødens regn
I en krig forsvart med retorikk basert på løgna
Mens verden lukke øyan storme marionettan frem
Dansende marionetta
Storme frem på en vei brolagt med lik
Danse te ekkoet fra rekylan
I en seiersdans for aill verdens svik
Dansende marionetta
I en seiersdans blandt døde og lemlesta barn
Sett en spiker i kista
For håpet i en region vikla inn i dødens garn
Dansende Marionetta med skarpe bajonetta
Dansende Marionetta en terrorstats trofaste bødla
Dansende Marionetta med skarpe bajonetta
En nedslaktning forsvart med løgna
I en verden med lukka øya
|
||||
3. |
Paralysen
02:52
|
|||
Paralysen
I et evig vanvidd av desperate parasitta
Og godt fødde gribba som skor sæ på andres smerta
E vi aill kua av Fundamentale erketypa
Levende døde, fortapte sjela
En nummenhet mann itj kan slepp unna
Bak spekulativ fiksjon ligg ei fanatisk tro
Forplanta i tradisjonan, legg lokk over sannheta
Rasjonelle tanka forsvinn og erstattes av apati
Bak illusjona av perfekte fasada
Ligg realiteta mann itj kan flykt i fra
Prøve å fri oss fra paralysen
Men vokne opp hver morra og føle oss nummen
Prøve å fri oss fra paralysen
Her på enden av evolusjonen
Vi vandre rundt alein gjennom skyggan i natta
Med tunnelsyn og slitne bein, desperat etter å finn en mening
Natta virke evig lang, vi står å stampe uten nå endring
Hjertebank og fyllesjuk, desperat etter å finn en vei ut
Prøve å fri oss fra paralysen
Men vokne opp hver morra og føle oss nummen
Prøve å fri oss fra paralysen
Her på enden av evolusjonen
|
||||
4. |
||||
Billig sjelefred for en hver idiot
En forkjemper for bunnløst lavmål
Kan knapt klar å synk nå dyper
Fronte bagattella med krigstype
Triviellt og trygt, mens vi bli syker
Lettspist stoff gir døve øra,
Blinde øya og tomme tanka
Brutal sannhet e tungfordøyd
Bortskjemte maga bli aldri fornøyd
Dekk over med det trivielle så det ubehagelige bli glemt
Billig sjelefred for en hver idiot
Glatt over alt ubekvemt
Så leng sannheten e gjemt slepp vi å ta te mot
Fossile offer av ekstrem velferd
Ut av stand te å eksister
I motgang, bli vi blasse gjenferd
Så svak at vi vil imploder
Dekk over med det trivielle så det ubehagelige bli glemt,
No e det pølsefest og billig børst
Billig sjelefred for en hver idiot
Glatt over alt ubekvemt
Så leng sannheten e gjemt slepp vi å ta te mot
|
||||
5. |
Tråkke i egne fella
04:19
|
|||
Tråkke i egne Fella, kveles av egne ord
Svøpt inn i en evig tomhet
Og skvisa sammen av tyngden av dagen
Vi har grevd oss sjøl ned i betongen
Heller det enn å tross smertan som stikk i magen
Vi har gjort oss sjøl te offer
For knyttneva av svik og springskalla av frekkhet
Vi har aill blitt te offer
Og bukke under for egen falskhet
Tråkke i egne fella, kveles av egne ord
Tynges av dem samme smertan, vi lid dem samme skjebnan
Tråkke i egne fella, kveles av egne ord
Kvestes av dem samme tabban, dem samme sjølpåførte skadan
Revet ned i bunnløs ensomhet
For vi har kjøpt oss fri fra alt av ansvar og omsorg
Vi har gitt alt for personlig frihet
Så no sitt vi aill alein med hver vårres sorg
Vi har gjort oss sjøl te offer
For knyttneva av svik og springskalla av frekkhet
Vi har aill blitt te offer
Og bukke under for egen falskhet
Tråkke i egne fella, kveles av egne ord
Tynges av dem samme smertan, vi lid dem samme skjebnan
Tråkke i egne fella, kveles av egne ord
Kvestes av dem samme tabban, dem samme sjølpåførte skadan
|
||||
6. |
||||
DØDEN FØLGE HVERT SKRITT DU TAR
Kan du kjenn klørn som stramme te rundt hjertet?
Døden følge hvert skritt du tar
Et skrik i smerte Mens du dras ned mot mørkret
Kan du kjenn redselen Forplante sæ i nervan?
Døden følge hvert skritt du tar
Du skrik i smerte mens verden implodere
søvnløse netter hjemsøkt av minna
hode svelle opp av alt for mang bilda
dem e brent inn i minnet, dem vil aldri forsvinn
indre sår som aldri gror i et forvitra sinn
Du kjenne følelsen av å synk
Du kjenne den alt for godt
en smerte som brenn sæ fast i magen
angsten trenge sæ inn te margen
et sikkert spill som tapende part
i ei historie du aldri fortalt
fra ei slagmark av avrevne nerva
dype arr skjule ingen løgna
et sikkert spill som tapende part
i historia du aldri fortalt
om våpen som sjøl barn kun bær
og om fedre som gikk ned på knær
et sikkert spill som tapende part
i historia du aldri fortalt
om mødre med spedbarn i arman
dype arr skjule ingen løgna
|
||||
7. |
Gjenvinning av håpløshet
04:18
|
|||
Gjennvinning av håpløshet
Porselensdokka trippe pyntelig på rekke
Bak finpussa fasada ligg sjelan å råtne
En evig jakt på uoppnålige, falske ideal
Omvendt te giftige reptila som hvese mot hverandre
Forfengelig forfall i en sivilasjon
Korr forfatningen forverres for hver generasjon
Klistra sammen i klasa i et edderkoppnett
fanga i et landskap av grådighet og urett
kun plass te en type menneska
så forbanna pen og velykka
trekke øyan sammen i smerte
og kveles av eimen av dem levende døde
verdensvant, historieløs og brutalisert
i en evig gjennvinning av håpløshet
Porselensdokka trippe pyntelig på rekke
Bak finpussa fasada ligg sjelan å råtne
En evig jakt på uoppnålige, falske ideal
Omvendt te giftige reptila som hvese mot hverandre
trekke øyan sammen i smerte
og tynges av eimen av dem levende døde
følelsesmessig retardert og traumatisert
i en evig gjennvinning av håpløshet
|
||||
8. |
Vestfjorden
00:46
|
|||
9. |
Havet gir, havet tar
03:15
|
|||
Havet gir, havet tar
Riv opp livsnærven med rota
Kutt snøre og Senk den siste nota
La den siste sjarken driv inn i historien og synk
Hver varde vil bli te ei gravstøtte
Når vi gir kulturarven det siste nådestøtet
Så nyt utsikten en siste gang før alt males svart
Vi har drept matfatet
Tatt livet av livsgrunnlaget
Havet gir havet tar
Vi forgifte matfatet
Gir alt vi har ei tidlig grav
Havet gir havet tar
Og vi kan speil den råtne folkesjela i et bekksvart hav
|
||||
10. |
||||
VI HAR VENTA SÅ LENG PÅ INGEN TING
Har vi nådd Siste stop? E det her vi stig av?
Vi mått dupp av litt på slutten av ferden
Vi kobla hjernan ut forberedt på å skli inn i mengden
Og kasta på dungen for mislykka maur uten mening
Hjerta slår sine siste slag i tungsindig monotoni
Holdt ned av egen apati - det va itj sånn her det skull bli
Vi har venta så leng på ingenting
Og vi har mista oss sjøl i et frenetisk jag helt uten mening
No e det for seint, vi kan itj finn veien tebake
Og alt vi har igjen e illusorisk lykke
Vi har mista alt håp og vente på å forsvinn
Ferden gikk så fort sjøl om dagan sakte
Vi rakk itj det vi skull gjør det va så sjelden vi strakk te
Det va for skummelt å riv sæ løs fra normen
Det stoppa alltid opp med idéen, så kom plutselig enden
Kapsla inn dystopisk tåke med drømmen om konstruert lykke
Hjerta slår sine siste slag i tungsindig monotoni
Holdt ned av egen apati - det va itj sånn her det skull bli
Vi har venta så leng på ingenting
Og vi har mista oss sjøl i et frenetisk jag helt uten mening
No e det for seint, vi kan itj finn veien tebake
Og alt vi har igjen e illusorisk lykke
Vi har mista alt håp og vente på å forsvinn
|
Streaming and Download help
If you like Døden, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp